Hannah har arbeidet mye med tape og klipping. En stund forsökte jeg å gi henne farger, men det var noe annet hun ville. hannah er tre og et halvt år, og har sine egne åsikter om det meste, heldigvis.Det ble veldig mye tape og små papirlapper over alt. Så, en dag mens jeg gjorde middag haddde Hannah gjort "klart" denne formen, det var et öre som alle i familien kunne dele på, for da hörer man hverandre bedre. Jeg hadde ikke rukket å dokumentere hva hun gjorde, men öret anvender jeg gjerne.
Tenker mye på det, at for Hannah er jo fortsatt verden veldig ny.Hun er en ekspert på å utforske former, kjensler og sammenheng. Om vi titter på öret hun gjorde forstår vi at hun har sett at det kan lyse igjennom öret iblandt, når det er sterk sol eller lys, at det er "krumeluriske" former som gjentar seg, at det er en slags traktform, og at noe åker inn i öret-, språket?
Er imponert over at snömannen åker inn såder, i öregangen. På ett sett var det kanskje bra at Hannah satt helt selv med dette, at jeg ikke hann å legge meg i. jeg fikk meg iallefall en tankestiller. Oj, hva de opplever og forsker, de her små. Det er jo helt og holdet på alvor for dem, ikke myspys eller hva man skal kalle det.
og at de vet og ser så mye.....
undrer om det stemmer, at jeg burde anvende öret og laere meg å lyssne bedre i min familie. Jo, det stemmer nok...
Men, jeg lot henne iallefall få så mye tape og papir hun ville i flere uker. Nå er det knåda deger og plukke perler som er det som er mest spennende.
